Da jeg vandret gjennom et rolig nabolag for noen uker siden, hørte jeg om en mann som slet med å holde både humøret og eiendommen i sjakk – akkurat som Selim, en 80-åring som opplevde marerittet: Uautorisert beboelse i hjemmet sitt. I flere år hadde squatterne beveget seg inn i huset hans, spredt møbler og søppel, og etterlatt et kaos av madrasser og rot.
Vannsløs sløsing fra uautoriserte beboere
Det som virkelig gjorde vondt verre, var vannforbruket. Ifølge Selims advokat, Maître Xavier Bouillot, ble kranene stående åpen døgnet rundt, og gulvene flommet over av stillestående vann. En ansatt fra vannleverandøren Veolia nektet til og med å gå inn på eiendommen på grunn av skadene og helserisikoen. Slike tilfeller peker på hvor viktig det er å handle raskt ved mistanke om ulovlig besittelse – noe lovverket også understreker. I Frankrike har ANIL utarbeidet lovgivning for å beskytte eiendom mot ulovlig inntrenging og sikre raske rettslige tiltak ANIL.
En enorm vannregning og konsekvenser
Etter flere rettsprosesser ble squatterne endelig kastet ut – men gleden var kortvarig. Selim mottok en vannregning på nær 100 000 € (rundt én million kroner). Forsikringsselskapene dekker som regel ikke skader eller kostnader knyttet til ulovlig besittelse, noe som gjorde belastningen økonomisk og emosjonell nesten uoverkommelig. Slike ulykker kan ses i sammenheng med at vannskader alene i 2023 førte til erstatningsutbetalinger på over 7 milliarder kroner i Norge finansnorge.no.