Tre gravlagte kvinner, praktfulle smykker og en sjelden sølvmynt har gitt arkeologene et sjeldent innblikk i livet – og døden – på en av Vestlandets mektige gårder i vikingtiden.
Skjulte skatter i jorden på Fitjar
På en gresskledd åker i Fitjar på Vestlandet gikk metalldetektorene plutselig i taket. Det som først virket som et tilfeldig funn av en draktspenne og en mynt, viste seg å være inngangen til et vikingtids gravfelt – og ikke et hvilket som helst ett. I løpet av høsten har arkeologene ved Universitetsmuseet i Bergen avdekket tre kvinnegraver og sporet etter flere til.
– Dette er et av de rikeste gravfeltene vi har kommet over på lenge, sier arkeolog Søren Diinhoff med et entusiastisk smil. – Det er rett og slett en liten forskningsmessig gullgruve.
Kvinner fra en strategisk stormannsgård
De tre kvinnene som ble gravlagt her, levde i første halvdel av 800-tallet – en tidlig fase i vikingtiden da Norge fremdeles var preget av småkongedømmer og maktkamper. Gården Skumsnes ser ut til å ha vært en viktig strategisk eiendom, kanskje underlagt en lokal høvding eller konge.
– Den lå perfekt til for å tilby trygg havn til sjøfarende. Dette kan ha gitt ekstra inntekter og bidratt til rikdommen vi nå ser i gravene, forklarer Diinhoff.
Smykker, sølv og spor av internasjonale forbindelser
En av kvinnene ble gravlagt i en sprekk i fjellet, typisk for kystnære graver fra perioden. Hun hadde med seg blant annet skålspenner, smykker som ble brukt til å feste selekjoler, og flere av dem hadde opprinnelse i England og Irland. Det vitner om langveis forbindelser – eller kanskje til og med at hun selv hadde kommet utenfra.
En annen kvinne, trolig av høyere rang, fikk med seg noe langt mer iøynefallende: en fire meter lang båt – eller i det minste konturene av en, markert av steiner og båtnagler. I tillegg lå et halskjede med 46 glassperler og 11 sølvmynter i graven.
Blant myntene fant arkeologene en særlig sjelden variant, preget i Hedeby eller Ribe i dagens Danmark tidlig på 800-tallet. – Det er nok det mest spektakulære funnet vi har gjort, sier Diinhoff, som til og med vurderer å få motivet tatovert.
Tekstilhåndverk og kvinnelig status
Kvinnen med båten hadde ikke bare smykker og sølv. I graven lå det også tekstilredskaper: en spinnstein, vevsverd, linhekle og en stor saks. Alt tyder på at hun hadde ansvaret for tekstilproduksjonen ved gården – en prestisjefylt rolle.
– Gårder som kunne produsere vakre og funksjonelle klær hadde høy status. Disse kvinnene hadde både håndverkskunnskap og sosial makt, sier Diinhoff.
I graven lå også en bronsenøkkel, ofte tolket som et symbol på at kvinnen hadde ansvaret for husholdningen.
En grav uten kropp ?
Noe som har undret arkeologene, er at ingen av gravene inneholder beinrester. Vestlandets sure jord gjør sitt til at bein brytes ned over tid, men i én av gravene ser det ut til at smykkene ikke har vært båret på kroppen, men heller ligget i en lærpung.
Dette har ført til en fascinerende teori: Kan det være snakk om en kenotaf, altså en symbolsk grav uten kropp? Midt i båten fant de en stein som markerte mastens plassering – men på undersiden så den ut som et kvinnelig kjønnsorgan.
– Den var så tydelig formet at vi tror det er med vilje. Kanskje skulle den representere kvinnen selv, spekulerer Diinhoff.
Mer under torva
Den tredje graven er foreløpig bare delvis undersøkt. Men allerede her fant man 20 perler og et sølvbelagt smykkefragment. Og det er langt fra over.
– Vi har metallsignaler over hele området. Det er som om gravfeltet ligger rett under torva, sier Diinhoff.
Så langt har arkeologene identifisert fem graver, men tror det kan være opp mot 20.
Et år med uvanlig mange funn
2024 har vært et unntaksår for arkeologene i vest. Ikke bare på Skumsnes, men også i Stad kommune er flere vikinggraver blitt gravd ut. Mye av dette takket være hobbydetektorister.
– Vanligvis graver vi kanskje én eller to slike graver i løpet av et tiår. Nå har vi passert sju på ett år, sier Diinhoff.
Han er samtidig tydelig på at mange funn forsvinner i jorden – bokstavelig talt – fordi de aldri meldes inn.
– Mange tror det koster noe å få dette undersøkt, men det er helt gratis. Staten betaler. Likevel blir flere graver pløyd over før vi rekker å komme til, sier han.
Smykker som identitet og valuta
Ifølge arkeolog og vikingekspert Unn Pedersen ved Universitetet i Oslo, viser funnene hvordan sølv i vikingtiden hadde flere funksjoner. En mynt kunne like gjerne være pynt som betalingsmiddel.
– En sølvmynt på et kjede kan ha vært en måte å vise hvem du var og hvilke forbindelser du hadde, sier hun.
Noen av smykkene var opprinnelig militærutstyr fra Frankerriket, som med tiden ble omformet til draktsmykker i Skandinavia. De mest populære var såkalte treflikete spenner, inspirert først av planteornamentikk, senere av nordisk dyreornamentikk.
– Dette er typiske rike kvinnegraver, sier Pedersen. Smykker og tekstilredskaper peker mot kvinner med både sosial status og økonomisk betydning.
Kvinner med makt i nål og tråd
Pedersen påpeker at tekstilproduksjon i vikingtiden ikke bare var et hverdagsarbeid, men også en vei til makt.
– Tekstilarbeid kunne skape formuer. Kvinner var ikke bare til stede i samfunnets dagligliv – de formet det.
Gravene på Skumsnes forteller oss nettopp det: Historien om tre kvinner som levde, virket – og døde – som mektige figurer i et samfunn i endring. I dag ligger sporene av dem rett under føttene våre, og venter på å bli fortalt.