Norge har nylig lansert et omfattende program for å tiltrekke noen av de beste forskerne fra internasjonale universiteter, spesielt fra USA, som har vært preget av økende press på akademisk frihet de siste årene. I et tiltak som setter Norge på kartet som en attraktiv forskningsdestinasjon, har det norske forskningsrådet opprettet et fond på 100 millioner kroner for å lette rekrutteringen av internasjonale forskere.
Bakgrunn og formål
Programmet ble annonsert etter at USAs tidligere administrasjon, under Trump, implementerte betydelige kutt i forskningsfinansiering, og i et klima der akademisk frihet ble stadig mer truet. Norges svar er en proaktiv tilnærming for å sikre at forskere fra hele verden, spesielt de som har blitt påvirket av politiske endringer i USA, har et trygt og produktivt sted å utvikle sitt arbeid. Dette tiltaket er åpent for forskere globalt, men er spesielt rettet mot de som føler seg truet av den nåværende situasjonen i USA.
Et konkret svar på utfordringer i USA
Sigrun Aasland, Norges minister for forskning og høyere utdanning, understreket viktigheten av å være proaktiv i et stadig mer utfordrende akademisk klima. Hun kommenterte at Norge har en unik mulighet til å gjøre en forskjell for «unike forskere» og sikre viktige kunnskaper. Aasland påpekte også at den politiske situasjonen i USA har ført til usikkerhet for mange forskere i landet, som tradisjonelt har vært kjent som en ledende nasjon innen kunnskap og innovasjon i flere tiår.
Hva programmet innebærer
Fondet, som har en total ramme på 100 millioner kroner for 2026, vil gjøre det lettere for forskere å etablere seg i Norge og få tilgang til ressurser og støtte som er nødvendige for å videreutvikle sitt arbeid. Den første utlysningen vil finne sted neste måned, og programmet vil fokusere på områder som klima, helse, energi, og kunstig intelligens, som er felt hvor Norge ønsker å tiltrekke de beste hodene fra hele verden.
Økt konkurranse om talentene
Norge er ikke alene om å satse på å tiltrekke seg internasjonale forskere. Flere europeiske land har også iverksatt lignende initiativer. For eksempel, i Frankrike har universitetet Aix-Marseille mottatt nesten 300 søknader fra amerikanske akademikere etter at de åpnet dørene for forskere som ønsket å flytte på grunn av den politiske situasjonen i USA. Den tidligere franske presidenten François Hollande foreslo også etablering av et «vitenskapelig flyktningestatus» for forskere som føler seg truet.
Andre land som Belgia og Nederland har også tatt skritt for å tiltrekke seg amerikanske forskere, og har opprettet postdoktorale stillinger og forskningsfond spesielt for denne målgruppen.
Hva betyr dette for Norge?
Dette programmet gir ikke bare forskere en trygg havn, men det gir også Norge en gyllen mulighet til å styrke sin posisjon som en ledende aktør innen forskning og innovasjon på globalt nivå. Med et fokus på viktige globale utfordringer som klimaendringer, helseproblemer, og den fremtidige utviklingen av kunstig intelligens, kan Norge dra stor nytte av å tiltrekke seg de beste hodene på disse områdene.
Dette initiativet gir et tydelig signal om at Norge er klar til å spille en viktig rolle i fremtidens forskning.