En spektakulær myntsamling som har vært utilgjengelig for salg i over et århundre, skal endelig under hammeren. Etter 100 års stillhet blir arven etter den danske forretningsmannen Lars Emil Bruun gjort tilgjengelig for samlere over hele verden.
Et testament med en visjon
Lars Emil Bruun, en dansk forretningsmann som bygde sin formue på eksport av danske smørbokser, var også en lidenskapelig numismatiker. Han brukte store deler av livet på å bygge opp det som nå regnes som verdens største private samling av mynter og medaljer.
I sitt testament, nedtegnet før hans død i 1923, krevde han at samlingen skulle lånes ut til Den kongelige danske samlingen i 100 år. Han fryktet at fremtidige kriger eller nasjonale katastrofer – som bombingen av København i 1807 eller ødeleggelsene under første verdenskrig – kunne gjøre det nødvendig å ha en verdifull nasjonalreserve.
Når denne perioden nå er over, er det klart for neste kapittel: Bruun bestemte nemlig også at samlingen skulle selges, og at inntektene skulle gå til hans direkte etterkommere.
En samling i verdensklasse
Det dreier seg ikke om noen vanlig auksjon. Samlingen består av rundt 20 000 objekter – blant dem sjeldne mynter, medaljer og sedler fra Danmark, Norge og Sverige. Det er ifølge ekspertene den største og mest komplette private numismatiske samlingen som noensinne er registrert.
Arrangørene forventer at salget, som skal gjennomføres i København fra 14. september, vil gjøre denne samlingen til den mest verdifulle internasjonale myntauksjonen i historien.
Et stykke nordisk historie under hammeren
Mange av objektene har ikke vært tilgjengelige for salg tidligere, og flere stammer fra førsteutgaver og sjeldne preginger fra 1700- og 1800-tallet. For både samlere og historikere gir dette en unik mulighet til å eie et fysisk stykke av Skandinavias pengehistorie.
Bruun startet sin samlerinteresse allerede som barn. Med årtier viet til detaljert dokumentasjon og nøye oppbevaring, fremstår samlingen som et testament over både hans lidenskap og hans ønske om å bidra til samfunnet – selv hundre år etter sin død.